i femte etasje

det er januar og jeg klarer førerkortet. jeg smiler og jeg har aldri før hatt et så fint passbilde av meg selv. jeg hører på a fine frenzy, leser om buddhisme og jeg har fortsatt et helt halvår igjen av videregående. jeg og min venninne drikker blåbærte og ser på the orphanage og the hairspray og har skikkelig jentekveld. jeg skriver for og imot liste for om jeg burde utdanne meg til førskolelærer, men slår tanken fra meg etter en samtale med rådgiveren som påstår at “du er teoretisk hanne, du burde studere litteratur på universitetet” og jeg krangler med meg selv om jeg skal studere allmenn litteratur eller noe annet, selv om drømmen alltid har vært litteraturstudiene. det er kaldt og jeg tenker at januar egentlig bare er en veldig hverdagslig måned hvor livet egentlig bare står på vent,  alt står helt stille. Likevel skriver denne listen som oppmuntring:
i love colourful teacups
i love the sound of the piano
i love to listen to the rain
i love sitting on the bus listening to music while reading
i love photos on the wall, many photos
i love to have scarfs around my neck
i love to have meaningful sharing-conversations with people
i love quick-witted-no-sense conversations with people too
i love books
i love the silent, peaceful atmosphere at the library
i love to stay up late writing
i love sitting in the garden a summer day
i love to travel
i love drinking wine in nice glasses
i love to sit on the roof while watching the view
i love analyzing dreams with my friend
i love taking pictures of everyday-life
i love memories and antique things
i love to laugh
i love the feeling of being happy, of feeling alive
i loved it when i had red hair (though it was difficult to remain a nice red-colour)
i love i love i love
det er februar og jeg har dilla på trentemöller. jeg smitter det på kjæresten min og jeg forbinder den musikken litt med oss. jeg farget håret mitt svart i stedet for brunt og prøver å være flink til å trene (selv om jeg bare møter opp på trening en gang før jeg slutter igjen). jeg får endelig kjøleskapspoesien min som jeg har ønsket meg så lenge og skriver rare dikt på kjøleskapet. jeg tror kanskje at det ikke egentlig skjedde så mye i februar.
det er mars og jeg hører på cherry ghost. jeg liker rare band ingen andre har hørt om før meg. russebuksa passer ikke, jeg sender den tilbake og får den akkurat tidsnok tilbake rett før russetida. jeg gleder meg til å være russ og baker mange 1,2,3 kanelsnurrer. de ble gode. vi har kveldsmatsamling hos meg som en avskjed før jeg reiser av gårde til Frankrike på klassetur. det er kanskje den en av de beste reisene jeg har vært på.
det er april og jeg er fremdeles i frankrike. jeg bor i en leilighet  i femte etasje i leonard da vince-veien i Nice. jeg blir skuffet over at stranda bare er laget av steiner, men syns at Nice er veldig fint og at Frankrike er veldig fint og at jeg vil reise dit igjen en dag. vi reiser til masse små byer rundt i Frankrike, til Grasse og parfymemuseet, til Eze og og den fine utsiktet, til Vence og den gamle, fine og til Paris og til eiffeltårnet. jeg bestemmer meg kanskje allerede her at jeg vil studere fransk, for det var ikke så vanskelig å skjønne fransk, egentlig. den franske læreren skriver diplom til meg og sier at jeg er une serieuxe élève. vi tar nattoget gjennom hele frankrike, nesten, sover på et gammelt, enkel koselig hotell som har lysekrone. på den siste dagen vi er der drar vi til père lachaise kirkegården og ser på graver til kjendiser som edith piaf. vi spiser mange crêpes og det er trist når vi reiser hjem igjen.
det er mai og jeg er russ. mitt russenavn er “tekoppen” og jeg tar noen knuter. jeg angrer litt på at jeg ikke tok noen flere, men jeg ble syk midt i. mai er fint. jeg har en lang samtale med en lyktestolpe, ser på mennesker som sykler på trehjulsykkel i rundkjøringen, kysser en jente, drikker for mye vin, krabber inn i en matbutikk og bjeffer på hundematen, kidnapper en pult, har tidenes verste opplevelse innklemt på en lastebil for å skrangle klokken 4 om morgenen, er på mange grillturer og andre rare ting. man er bare russ en gang. andre ting jeg syntes var fint i mai: polaroidfotos, ren bukse (lei av skitten russebukse), skogsturer, grilling i sola, venner som passer på deg når du ikke helt er deg selv, vårfølelsen, hestehov i veikanten, unger som står i kø etter russekort, sykling med vinden i håret, å ha hatt en kjæreste et helt år, tanken på å være ferdig med skolen.
det blir juni og jeg har fire eksamener. norsk, nynorsk, engelsk og muntlig kultur og kommunikasjon. det kunne gått bedre, men jeg er fornøyd, egentlig. jeg knipser bilder av såpebobler i hagen og er overlykkelig for at jeg er ferdig med skolen. syns det er rart, at jeg aldri skal på videregående igjen. jeg feirer bursdagen min en måned for tidlig, mest som en sosial grilltur. det var koselig. ellers var jeg på flere nattlige fotograferingsturer sammen med kjæresten min og et vennepar han kjenner. det var gøy og vi var på mange rare steder i kommunen vår som vi aldri før har vært. for det er faktisk steder i sin egen kommune man ikke har vært på før.
det er juli. jeg blir nitten år.jeg får grønne converse og speilrefleks i bursdagsgave. jeg blir glad for det. jeg tilbringer mesteparten av sommeren hjemme for å jobbe og planlegge flyttingen til trondheim. jeg er på festival med min fars kusine. vi hører på musikk jeg egentlig ikke tror er det beste jeg vet om, men turen var utrolig koselig, og festivalen var også på et sted i kommunen min jeg aldri før har vært. jeg og kjæresten min drar på verdens koseligste strandtur. vi bader i iskaldt elvevann og tar bilder med den nye speilrefleksen.
det er femte august og jeg og kjæresten min reiser til trondheim. det er så vidt at vi rekker flyet og jeg tror aldri at jeg har vært så stresset før i mitt liv. men vi kommer fram og vi flytter inn i femte etasje. vi bor to uker uten stekepanne. det er en interessant erfaring. det er ganske rart å omstille livet sitt sånn plutselig. vi har verdens styggeste bildur utenfor vinduet, men det er spennende å utforske den nye byen sammen med den personen man bryr seg om mest.  etterhver begynner jeg på skolen. jeg skal studere fransk. jeg drar helt alene og møter opp på et folksomt sted. vi har fadderuke og det er vors hver dag. jeg blir kjent med noen mennesker jeg tror jeg har glemt litt hvordan jeg egentlig ble kjent med. vi sitter ofte i kantina sammen og hverdagen blir plutselig ganske vanlig til slutt finner jeg ut at fransk ikke er noe for meg, jeg trives ikke, slutter og begynner å studere norsk i stedet.
i september søker jeg på jobben som kursleder for human-etisk forbund. jeg er på opplæringskurs og møter mange nye mennesker. jeg føler det er gøy å være en del av en organisasjon som gjør bra ting for verden. lønnen er ikke så dyr, men jobben gir mye, føler jeg. jeg begynner også å danse jazz og en venninne er noen ganger med meg for å trene pilates. jeg går på fotokurs og gjør mye samtidig. jeg har aldri følt det sånn, at jeg kan gjøre så mye som passer til mine interesser. det er så mange muligheter, så mye å gjøre. jeg føler litt at jeg lever og at byen er noe for meg. jeg vet ikke hvor mange ganger jeg tar buss, eller hvor mange ganger jeg leser en side fagstoff, men jeg føler at jeg lever og det er fint.
det er oktober og jeg er på to konserter til artiser jeg virkelig liker. franz ferdinand og gåte. jeg går meg vill på et busstopp da jeg ikke finner ut hvor venninnen min bor. jeg får besøk av min venninne fra nordnorge. hun bor en helg hos oss og kjæresten min syns det er gøy at hun finner wrestlerprogrammer på tv underholdene. jeg må smile litt av at de kanskje har en ting til felles, kanskje, i hvertfall. jeg viser venninnen min rundt i trondheim og det er koselig å ha henne på besøk. i slutten av oktober er jeg på camp refugee med en haug ungdommer. vi tilbringer et døgn i skogen. i mørket og i kulden. det er veldig lærerikt og jeg syntes det var utrolig gøy å være der som leder.
i november har høsten plutselig blitt borte og trærne er nakne i trondheim. eksamen er plutselig her snart og forelesningene er det plutselig slutt på. jeg leser til eksamen og spiser mandariner. jeg skriver femten julekort og kjøper ferdig en julegave. jeg husker ikke så mye fra november. jeg er på mange sosiale sammenkomster med venninnene mine. jeg leser til eksamen. det er det eneste som skjedde tror jeg. kanskje lager vi trolldeigfiguerer i november også, det har jeg ikke gjort siden jeg gikk i barnehagen, hvertfall. november går så fort…
for plutselig så er det desember. jeg gir kjæresten min en adventskalender og han blir skikkelig glad for den, tror jeg, og jeg blir så glad når jeg gleder andre i hverdagen. desember handler mest om eksamener. jeg har to. nesten tre. jeg er stresset og tilbringer lange dager fra åtte om morgenen til åtte om kvelden på lesesalen og jeg har aldri før helt i meg så mye iskaffe. forsåvidt heller ikke spist så mange klementiner heller. men det var godt å bli ferdig, det var like godt å reise hjem til nordnorge og det var litt uvirkelig å være her. det virket ikke som et halvt år siden vi dro, og når vi kjører hjem får jeg litt lyst til å gråte litt i baksetet, men gjør det ikke. det er julaften og jeg pakker opp gaver, spiser god middag og spiller brettspill med familien. på andre juledag har jeg på meg kjole og drikker vin og møter mange kjentfolk. jeg får flashback til russetiden og kan ikke tro at det var et halvt år siden jeg så alle disse menneskene sist. nå er det bare noen dager igjen av desember og 2009 er plutselig helt over.det skjedde mye dette året.

Jeg kjøpte denne plata i LP-versjon til min far i julegave og endte opp med å få dilla på den selv. Jeg tror jeg er litt svak for sånne gamle “rockere”, eventuelt så går musikksmak i arv.

Jeg skriver lister for hånd i skriveboken jeg aldri bruker på skolen over ting jeg anser som viktig i livet for å få bedre oversikt over hva jeg vil med livet mitt egentlig.

I – Være takknemlig for det jeg har. Innse hvor heldig jeg egentlig er før det er for sent. Se lyspunktene i livet. Pleie kjærlighetsforhold og vennskap slik at man føler seg bra innvendig etterpå.

II – Finne dypere vennskap og flere ekte venner. Folk som blir i livet mitt og sånne jeg kan fortelle ting til utover det å snakke om hvor trasig det er med minus tyve i lufta. Varige venner er fint. Jeg elsker vennskap som vokser, selv om de er skjeldne og dyrebare. Jeg vil finne en gruppe mennesker jeg føler tilhørighet til, mennesker som er sånn som meg.

III – En gang i livet (men det blir nok lenge til) så vil jeg faktisk ha en tradisjonell og harmonisk familie.  Jeg vil ha enhet(et fint ord) innenfor familien, ingen skal rope til hverandre og vi skal gjøre ting sammen. Det skal være et lite koselig hus med gamle møbler blandet med nye møbler sånn som jeg alltid har villet ha det, og barna mine skal ikke få være triste enebarn med foreldre som mistet kjærligheten for lenge siden.

IV - Karriere. Jeg skal en vakker da finne meg en jobb som jeg gleder meg til å gå til. Jeg håper egentlig mest at jeg slipper å prøve ut så mange yrker at jeg aldri finner noe jeg trives i. Det er jeg egentlig litt bekymret for. Jeg vet bare en ting som er sikkert og det er at jobben min må handle om bøker, kunnskap og mennesker. Det er de tre store karriereordene.

V - Ta de valgene i livet som føles rett. Fokusere på gleder og overkomme vanskeligheter. Ups and downs. Stadig utvide horisonten og se verden fra forskjellige vinkler. Være fornøyd selv om livet aldri blir perfekt. Akseptere. “Every new beginning is another beginnings end”. Og jeg vil forstå meg på meg selv.

VI – Jeg vil reise masse og se verden. Jeg vil ikke føle meg fastlåst før jeg har fått opplevd verden. Jeg vil ikke være en sånn person som får familie som 19 åring og lever resten av livet i hjemkommunen, jeg mener heller ikke at det er noe galt ved å ta det valget, men jeg vet at det hadde gjort meg veldig ulykkelig. Å bo flere steder, bli kjent med forskjellige typer mennesker, oppleve flere kulturer høres så berikende ut!

Godt det er over! Jeg flyttet jo nærmest inn på det biblioteket/lesesalen, i tillegg til at jeg også leste hjemme. Jeg har aldri før hatt en så full perm av notater på bare et halvår. Insane.

Noen ganger er det sånne små ting som gjør meg lykkeligere enn alt annet, som f.eks Neil Halstead som synger, eller å se på Clint Eastwood-filmer som brenner seg fast til minnet, vrir seg rundt i sjelen og får meg til å nesten miste pusten. Jeg liker flinke regissører.

Sånn ellers har jeg juleferie. Det skjer fremdeles ikke så veldig mye i ferien min. Jeg vil egentlig bare reise hjem til nordnorge. Jeg vil spille på det støvete hippi-keyboardet mitt igjen og bli gjenforent med bokhyllen min med alle bøkene i. Jeg savner alle bøkene. Jeg angrer litt at jeg ikke tok den med meg hit, men det hadde blitt for tungt. I februar skal jeg på mew-konsert og det tror jeg at blir bra (hawaii hawaii hawaii vaccine!), men først er det jul og jeg skal hjem å spise pinnekjøtt, pakke opp noen pakker og møte noen gamle, kjente fjes igjen. Det blir fint. Og jeg gleder meg til å ha kreativt skrivefag som et av mine universitetsfag til våren, selv om jeg hater at andre skal vurdere det jeg skriver. Det blir egentlig litt stivt, litt for profesjonellt, litt for lite rett fra hjertet… men det får gå!

Det er desember. Vi har tre ganger den samme samtalen. En gang når vi er fulle: “Hvor skal du til neste år?” Og jeg vet ikke, sier jeg. Og han vet heller ikke, men han sier at vi kanskje burde dra til samme sted. Det husker jeg. Og så sier han igjen, dagen etterpå, han spør på nytt: “Hva skal du til neste år?” Og jeg svarer igjen at jeg vet ikke, og han vet heller ikke, men at det kanskje avhenger litt av hva jeg skal og i mørket den samme kvelden når vi later som om vi sover, sier jeg stille at vi burde dra til samme sted. Han svarer til meg at ja, det burde vi kanskje, og jeg sier god natt. Og sånn ble det. Sånn var det dette livet i femte etasje begynte…

jeg og to andre venninner har vært på sushirestaurant som en slags pause i eksamenslesingen og jeg tror ikke helt at sushi er det helt store hos meg. jeg har en tendens til å dømme mat etter konsistensen, og konsistensen til disse makiene her var ikke bra, at all. MEN det er gøy å prøve ut nye ting, det er gøy å ha pause fra lesingen og restauranten var jo… veldig pen, som til og med hadde tent stearinlys inne på toalettet. jeg er forøvrig heller ikke noe flink til å spise med pinner, og jeg har nå lært meg forskjellen på sushi og maki. jippi.

konklusjon: rå laks med purreløk, spicy laks og kokte scampihaler er ikke noe for meg.

(og jeg angrer litt fremdeles på at jeg ikke kjøpte den røde lua til 99,-)