i femte etasje

1. Velg ut et arr du har, og fortell hvordan du fikk det.
Jeg har et arr. Ja, jeg har flere arr faktisk. Et på kinnet fra den gangen jeg ramlet av sykkelen fordi jeg skulle være tøff. Ja, tøff. En tøff jente og sykle med hendene i lufta. Veive med hendene i lufta og så sa det pang, og jeg trillet hodet mitt mot sykkelhjulet. Jeg fikk et arr på kinnet. Men jeg har flere arr jeg akter å fortelle om. Jeg har et arr i panna. Et stort arr i panna som egentlig ikke ses fra den gangen jeg var baby og stanget hodet i sofaen sånn at jeg måtte på legevakta. Ja. Også har jeg et enda større større mye større arr på min venstre arm. Det kom fra den gangen jeg knuste albuen min i den dramatiske fotballkampen der jeg insisterte på å være keeper. Aldri igjen. Det sa jeg til meg selv, og siden det .
2. Hva har du på veggene på rommet ditt?
Jeg pleide å ha masse bilder. Bilder av mennesker og trær og natur og fine regnbuer og gamle sykler og støvete sko og trapper og bøker og alternativ kunst. Eller enkelt og greit et cd-kover klistret på veggen. Men jeg fester alltid bildene med teip og så krøller de seg. Ja, krøller seg faktisk. Ramler ned…
3. Hvordan ser mobilen din ut?
Mobilen min lever et grønt liv. Den er litt sølv også og har blitt mistet minst tusen ganger i gulvet den lange over-et-års-perioden den har vært i min besittelse. Jeg liker den selv om skjermen er knust og vekkerklokkealarmen skramler verre en tusen tordenskyer den natten Ronja Røverdatter ble født.
4. Hva slags musikk hører du på?
Jeg scroller meg nedover indie-listene. Jeg leter etter alternativ musikk på youtube. Eller så snubler jeg over musikk som andre sender til meg på msn, via bluetooth og andre kommunikasjonskilder. Jeg liker indie. Indie indie indie, fordi det er viktig å gjenta det tre ganger for da får jeg liksom fram hvor fint indie er. Indieband med kule navn jeg ikke uttaler riktig. The shins og bright eyes og mew og architecture in helsinki. Love and peace.
5. Hva har du som skrivebordsbakgrunn på pc’en nå?
Kjæresten min sier jeg har bilde av en jente som drukner. En jente med hvit kjole på som drukner, men jeg tror hun dykker etter drømmene sine og at hun holder pusten og så fort hun kommer ned til bunden og henter opp den store sjørøverskatten så svømmer hun mot lyset, mot land, mot livet.
6. Hva vil du ha mer enn noe annet akkurat nå?
Jeg vil har mer enn noe annet, jeg vet ikke helt hva jeg vil ha mer enn noe annet. Akkurat nå er jeg kanskje litt sulten. Jeg har kanskje lyst på en kiwi. Eller en yoghurt, eller en tørr berlinerbolle. Nei, berlinerboller gjør meg kvalm.
7. Hva savner du?
Jeg pleier å savne den myke huden til kjæresten min sånn cirka femti ganger om dagen minst. Selv når jeg ser han rett ved siden av meg så savner jeg han så sterkt at jeg må klemme han så hardt at han får pusteproblemer. Pust meg inn.
8. Hvilket tidspunkt ble du født på?
Jeg ble født klokken null seks femti. Presis. Kanskje. Noe sånt. Jeg pleide før stå opp på det tidspunktet når jeg hadde bursdag fordi da hadde jeg ordentlig bursdag. Da hadde jeg nådd alderen min perfekt.
10. Er du mørkredd?
Jeg liker mørket noen ganger. Jeg liker til og med noen ganger å gå tur i mørket alene. I skogen. Jogge rundt i høstmørket. Med musikk. Noen ganger med nightwish – last of the wilds i ørene. Dundrende i ørene, mens jeg løper og løper og løper vekk i fra verden for en stund. Det skaper stemning.
11. Den siste personen som fikk deg til å gråte?
Jeg gråter av filmer og bøker og klemmer og kjærlighet og sterke ord og komplimenter. Jeg gråter av alt, bare ikke alltid jeg viser det. Da virker jeg litt som en grinejente og det vil jeg ikke, men jeg gråter av alt. Det er ganske godt å gråte. Jeg liker gledestårer best. De er sterke og fine.
12. Hvilken parfyme er din favoritt?
Jeg tror ikke jeg har noen favorittparfyme, men jeg liker ikke de altfor tunge. De som gamle damer pleier å ha på seg i hente-pakke-køene på posthuset. Gamle damer med rød neglelakk og røde leppestiftlepper. Øyenskygge langss de rynkete øyelokkene. Vakkert. Jeg liker bare parfymer som lukter godt.
13. Hvilken øye- og hårfarge liker du på det motsatte kjønn?
Jeg pleide å være for de mørkhårede med de brune øynene, men jeg endte opp med en blåøyd blonding. (planer er villedende)
14. Tar du smertestillende?
Skjelden. I ekstreme mensensmertertilfeller så er de fine og ha. De og den røde gamle varmeflasken.
15. Kaffe eller energidrikker?
Kaffe. Kaffe er svart og smaker ikke så godt, men kaffe funker bra. Kaffe funker faktisk bedre enn bra i noen tilfeller. Spesielt om morgenen, men så drikker jeg skjelden kaffe. Jeg drikker skjelden energidrikker også. De er litt klissete og søte.
16. Hva inneholder din favorittpizza?
Ost og mais og kjøttdeig og fyll og sånne vanlige ting.
17. Hvis du kunne spist hva som helst nå, hva ville det vært?
Jeg er så sulten nå etter disse 17. spørsmålene nå at jeg nærmest når et slags vendepunkt i sulthistorien min. Men jeg vil fremdeles ha de jeg svarte tidligere. En kiwi eller en yoghurt eller en tørr berlinerbolle, selv om jeg mest sannsynlig skal tygge i meg et knekkebrød med bringebærsyltetøy og drikke iste rett fra pakken…
18. Den siste personen som gjorde deg sint?
Grr. Jeg er aldri sint på mennesker, jeg er alltid sint på meg selv, det går noen ganger utover andre, men da håper jeg bare at de tilgir meg når jeg kommer krypende tilbake og smiler det søteste tullesmilet mitt. Da smelter de alle sammen.
19. Snakker du et annet språk bortsett fra norsk?
I følge franskkarakteren jeg fikk på videregående burde jeg kunne fransk såpass godt at jeg kan si je m’appelle Hanne, men det er kanskje det eneste også. Jeg kan litt Engelsk, så mye at jeg fremdeles skriver Engelsk  på norsk med capital letters etter de tre ukene jeg tilbragte der. Noen ganger later jeg som om jeg kan svensk, men det er hemmelig. Det må du ikke si til NOEN.
20. Hva var den første gaven noen ga til deg?
Jeg tror det var en gul elefant. Jeg hadde et navn til den gule elefanten, men jeg husker det ikke lenger. Det er synd. Det var en stor og gul elefant med så store ører at jeg nesten noen ganger trodde at den kunne fly. Utenom det fikk jeg sikkert et “velkommen til verden”-kort med en rosa sløyfe på.
21. Liker du noen?
Ja. (dette ble det korteste svaret i denne listen.)
22. Favoritt klesmerke?
Merker har aldri helt vært min greie. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om merker. Jeg handler det jeg syns er fint, det jeg liker og det jeg vil gå med. Jeg bryr meg ikke en døyt om hva som står på klærne. Helst vil jeg egentlig ikke at det skal finnes merker som ødelegger klærne med håpløse merkelapper jeg bare får lyst til å klippe vekk uansett og skrive mitt eget navn på istedet!
23. Hvilken bil er drømmebilen din?
Jeg vil ha en moderne boblebil. En som har looken til fortidens gamle bobler, men som har sikkerheten til dagens biler. Nemlig. En boble. En blå boble.
24. Hva synes du om ekteskap?
Jeg vet ikke. Jeg er litt redd for det tror jeg. Det å gi meg vekk til bare et menneske når det finnes så uendelig mange fine mennesker. Tanken på å gjøre en feil og ende opp som ulykkelig og fanget skremmer vettet av meg.  Jeg vet ikke om jeg kan love noe jeg ikke vet om jeg klarer å holde. Men alt i alt så kan det jo hende at det kunne blitt fint, kanskje hadde man blitt lykkelig. Bare kanskje.

JEG HAR FÅTT DEM. De 500-magnetene jeg har siklet etter gud-vet-hvor-lenge. De er mine og jeg klarer ikke sette sammen en setning en gang. Tragisk. Haha.

Jeg forguder forresten stemmen til Thomas Dybdahl.
Sagt det før, og sier’e igjen!

Hun som egentlig skulle bli frisk. Hun som jeg skulle dele familie sammen med. Hun som egentlig skulle bli hun som jeg “lærte opp”, dele gleder og sorger og latterkramper på gulvet sammen med.  Hun jeg skulle krangle så mye med at vi ble bitre fiender, men likevel ikke, for tre minutter senere skulle vi innse at vi var søstre, og at blodsbånd kanskje er sterkere enn alt annet. Hun som skulle kunne prate og gå og få leve et vanlig liv. Hun som ikke skulle måtte holde meg i handa for å gå opp trappa og ved toppen så vidt klare å løfte bena. Hun som skulle slippe å få det så vondt. Hun som skulle være der sånn at jeg ikke alltid skulle føle meg så uendelig alene…

1. Jeg hører på kent- ändra världen og tenker at jeg er litt lei av å stadig drømme om de samme tingene. De gjentar seg, hver gang jeg sover. Hver gang jeg våkner og stirrer ut i luften i det mørke rommet, og jeg kjenner på følelsen av å ikke forstå, av å nesten noen ganger bli litt redd.

2. Jeg ser på moby – in this world-videoen på nytt og må innrømme at jeg elsker den fremdeles like mye som høsten den gangen det var totusenogsju. Det er en av de søteste videoene jeg vet om og jeg smiler fremdeles hver gang jeg ser de søte skiltene og de små romvesnene. “HOLA!”, “HI”, “HELLO”. Kjærleik. http://www.youtube.com/watch?v=nas51×3ZQCg.

3. Jeg liker heisekraner når de er på bilder. De er egentlig ganske fascinerende. Store, gule heisekraner.

4. Jeg har en kunstside, selv om jeg ikke alltid satser like høyt på bildekvalitet: http://kulissejente.deviantart.com/

Jeg er yrkesmessig ustabil og skulle ønske jeg fremdeles var ung og hadde lengre igjen enn to måneder til jeg ble nødt til å søke på noe. Jeg har alternativer though, det er bare vanskelig å velge seg en framtid. Alternativene ser slik ut i ikke-kronologisk rekkefølge:

1. Folkehøyskole i Bergen/Åsane. Skrivelinje. For et år, inkludert tur til Irland(jeg har lyst til å dra til Dublin).
2. Utvekslingsår (kun et år) i Frankrike, i Caen, ikke langt fra Paris. Dette året gir meg da lærerkompetanse i fransk.
3. Førskolelærerutdanning på Dronning Mauds Minne høyskole i Trondheim. Internasjonal linje/vanlig linje.
4. Litteraturvitenskap (men jeg vet ikke om jeg er noen analytiker?)
5. Psykologi av noe slag.

Skulle ønske noen lærte meg å velge mellom ting,  og at jeg ikke var en sånn person som aldri klarte å bestemme seg for hva hun egentlig vil. Jeg føler meg litt på villspor når jeg ikke har noen konkret karriereplan å forholde meg til. Jeg har alltid vært en person som hadde MÅL. Kanskje altfor høye mål, det er kanskje derfor jeg ikke vet hva jeg vil lenger. Jeg har ikke fullført noen mål før, hvorfor skulle jeg ikke hoppe av målet mitt denne gangen også?

“Du e kanskje ikke helt på rett vei alltid, men du e ikke avspora”
Jeg kom plutselig på at en gang for lenge siden, så var det et fint menneske som sa noe sånt til meg, og fine mennesker som sier fine ting er verdt å huske. Selv om jeg faktisk ikke klarer å huske hvem som sa det, men setningen husker jeg, og den fikk meg til å tenke…

Hvis jeg skal kjenne meg selv igjen i noen religion så er buddhismen den eneste. Jeg liker roen de søker etter og jeg syns tankene om gjenfødelse virker ganske logisk i mitt hode. Mer logisk enn at det finnes noen Gud. Det er ingen i Buddhismen som ofrer seg selv til noen høyere makt, de søker bare etter å bli en fri sjel, og nirvana virker koselig. Være i dyyp konsentrasjon og bare tenke. Noen ganger tenker jeg at jeg selv har en eller annen slags karma, at jeg er her for en grunn, at jeg har vært noen før og at jeg er her igjen for å lære noe av det. Jeg vet ikke hvorfor jeg tror det, jeg syns bare det høres klokt ut. Jeg liker den gylne middelveien, at ingen skal være for rik eller for fattig. Har alltid likt det litt enkle, og å søke innsikt. Det å prøve å forstå både meg selv og andre fra innsiden.  Er litt fascinert av buddhisme, tror jeg. Buddhisme virker så fint.

Fine ord: likeverd, innsikt, frihet, åpenhet, medmenneskelighet, vennskap, stabilitet, fred, harmoni, livsgnist, forståelse.

Jeg tror kanskje jeg har et spesielt behov for å balansere motsetningene i meg selv.

Og jeg lager fremdeles pene og sunne frokoster selv om dette egentlig var en kveldsmat og at ananasen ikke var så god som jeg ville at den skulle være. Jeg tror faktisk egentlig at jeg ikke tåler ananas, at det ikke er helt bra for meg, fordi det svir rundt munnen… og klør.

Og så glad blir man når man klarer det å få et førerkort:
(selv om jeg kanskje smiler litt falskt på dette bildet)

Men jeg kjørte ikke ned noen mennesker, jeg kjørte ikke nesten inn i noen lastebiler og jeg plasserte meg rett i kryssene. Jeg greide å slå på langlys uten at jeg visste om det sånn at en bil sendte meg irriterte lyshorn, men jeg slo dem av og jeg snudde i rundkjøringen i meieriveien og jeg snudde øverst i den der dalen som har så altfor dårlig vei og jeg parkerte på en tom parkeringsplass som føltes litt forlatt akkurat da. Jeg var så heldig i dag og jeg snakket med sensoren som plutselig hadde blitt en hyggelig person som syns det var litt negativt at man ikke kunne dra på strandtur her i nord-norge, men at hun egentlig trivdes i jobben. I dag er jeg veldig fornøyd med meg selv og har nesten motivasjon til å øve mer norsk litteraturhistorie fra nittenhundretallet. Jeg vet ikke helt, men litteratur fra nittenhundretallet er egentlig litt kjedeligere enn tidligere litteratur. Jeg tror aldri jeg klarer å lære meg å like tiden rundt 2. verdenskrig. Det er vanskelig.

Men jeg har et middeltidlig førerkort og etterpå tok jeg passbilde i boksen mens jeg var usikker på om man kunne smile på bildene. Det kan man jo ikke på pass, så jeg smilte ikke, men passbilder blir liksom aldri fine uansett.

(JEG HAR FØRERKORT OG JEG FORTJENTE Å KLARE DET!)

fordi han skriver de beste artiklene i lokalavisa
fordi ingenting slår våre interne store øye-blikk
fordi vi ler av de samme tingene
fordi vi kan bruke timesvis på bare å prate og tulle
fordi jeg elsker å våkne til at han holder rundt meg om morgenen
fordi han får meg til å føle meg lykkelig og verdsatt
fordi han ser så pen ut når han spiller på det støvete gamle keyboardet mitt
fordi han gjemmer ugler i leiligheten min
fordi han sender meg lange mms-meldinger i hverdagen
fordi vi har så like hender som passer så fint sammen
fordi noen ganger virker det som om vi snakker uten å trenge å si noe
fordi han er smart smart smart, sjarmerende smart, ja
fordi vi ser verden med cirka samme linsestyrke
fordi jeg blir helt klissete ekkelt forelska av å være med han
på nytt og på nytt og på nytt og på nytt igjen 

Vi spiller scrabble i de kjedsommelige fritimene på skolen som går så altfor sakte på mandager, og scrabble er koselig. Jeg liker ord. Nå har jeg veldig vondt i hodet mitt, men jeg lurer på om det bare er for varmt. Dessuten parkerte jeg veldig riktig på parkeringsplassen med bilen vår i dag, så jeg satser på at det går bra på oppkjøringa denne gangen. Det skal gå bra.

Jeg har forresten fått 5 i gym og 3 i politikk og det er rart hvordan noen karakterer går opp mens andre går ned. Jeg kan ikke tenke meg at jeg er SÅ dårlig i politikk. Jeg vet da i det minste såpass at jeg vet hvilken politisk side jeg befinner meg på(så helt klart til venstre). Det er litt rart at politikktimer skal handle om det samme som man lærer i historietimene. Det stemmer liksom ikke helt etter min tankegang. Jeg vil snakke mer i timene om det som skjer nå, nå, nå. Ikke for femti år siden. Det er så vidt blitt sagt et ord om Gaza-krigen i de timene. Det sjokkerer meg litt.

Noen ganger er jeg god på pene og sunne frokoster…

(Og jeg tror mango er min favorittfrukt)

Verden skifter årstid utenfor vinduet mitt. Jeg er litt glad i det vinduet mitt.  Jeg tror jeg kommer til å savne det litt når jeg flytter herfra(tenk at jeg allerede har bodd her i et halvt år). Dessuten er januar litt som om livet blir satt på vent. Det er den stilleste måneden jeg vet om. Alt er bare mørke dager og endeløse hverdager. Energiløshet etter å ha rettet opp døgnrytmen som ble så altfor skjev i jula. Jeg sovner gjentatte ganger på sofaen mellom klokken fire og halv seks og småvåkner slik at jeg rekker en episode friends på TV2 før jeg slokner igjen. Egentlig er ikke jeg en sånn person som trenger søvn på ettermiddagene, men i januar. Jeg vet ikke. Januar er en energiløs måned. Mørk og trist og bare et stoppested før resten av månedene. Det er aldri noe som skjer i januar. Jeg kjøper [mag] på butikken til 39 kroner det og står utålmodig i kassakøen selv om jeg aldri kjøper moteblader. Selv om jeg ikke har brukt penger på et blad siden jeg var femten år, hadde rødt hår, var en trist poesiskrivende sjel og leste Harry Potter gjentatte ganger.  Jeg kjøpte det kanskje mest fordi det stod at det var årshoroskop inni. Men det er jo bare tull, og  jeg blir skuffet når jeg kommer hjem med sukkererter og leser årshoroskop mens jeg knasker på sukkerertene i sofaen min. Jeg kjøper også after eight sjokolade og to pærer og fire mandariner som virket litt bløte fordi jeg tror det var rester etter jul . Jeg kjøpte noe annet også, men jeg vet liksom ikke om det er noe å formidle. Det er mye hverdagslig man kjøper egentlig. Altfor mye hverdagslig. (spesielt i januar.) Akkurat nå vet jeg ikke om jeg vil gjøre noe i det hele tatt. Jeg tror egentlig bare at jeg skal spise flere sukkererter med holidaydip og lese ferdig om forlatelse, atonemente, fordi jeg har brukt altfor lang tid på den nå. Jeg er altfor treig til å lese, og altfor treig i januar generelt. Tiden står stille i januar og jeg liker det ikke. Men nå skal jeg altså lese bok. Bok, bok, bok.