i femte etasje

thrist for romance og jeg har ikke sett noe vakrere enn snødekte trær i februar. jeg tror jeg blir en flink norsklærer. kanskje. jeg melder meg som leksehjelp i røde kors. frivillig. ikke en krone betalt. og det gjør meg glad. senest lørdag kjøpte jeg berlinerboller på rema 1000 og måtte putte noen kroner ekstra i den røde røde kors-boksen ved siden av kassa: hjelp haiti. peeeeeople help the peeeeople, if you are homesick, give me your hand and i hold it. (det er en fin sang). det kiler i magen når jeg tenker på gamle ting som egentlig bare er over. det er litt kjedelig, akkurat det der. jeg burde høre oftere på cherry ghost. det er fin brit pop. jeg minner meg selv på at tyttebær, det er det det bare jeg som liker og at å kjøpe et helt tyttebærglass til èn middag kanskje ikke var så lurt, likevel. jeg syns det er litt kjedelig å ha fri både mandag og tirsdag, hver uke. (men det er jo kos å sove lenge (alene), nei egentlig ikke, jeg går glipp av dagen, den blir borte for meg, okei da, klokken 11 på formiddagen er ikke så sent). det var ikke så kaldt ute i dag. mathematics. jeg burde lakke neglene mine røde oftere. for tiden liker jeg rødt. og på jobb snakker jeg bare om følelser og tanker. tenk selv!

kryptisk. jeg elsker deg. god natt.

Man føler seg veldig fin innvendig når man har pene negler.

Mer latterkrampe & kjærlighet: http://www.xkcd.com

Jeg har blitt veldig interessert i økologiske produkter i det siste, og derfor har jeg nå tenkt å teste ut en økologisk ansiktsvask og en økologisk dagkrem som jeg fant på apoteket. Har hørt/lest mye både for og imot økologiske hudprodukter, men det skader jo ikke å teste det ut. Syns det er dumt at man ikke alltid får vite hva som egentlig er bakgrunnen for produkter man kjøper på butikken. Ting er altfor dårlig merket, og jeg blir nærmest overlykkelig hver gang jeg finner produkter som har merket varen sin med miljømerket eller “this product is not tested on animals”. Jeg har derfor blitt mer bevisst på hvilke produkter jeg kjøper, og har store planer om å bytte ut mesteparten av sminken min med sminke fra the body shop eller noe annet trygt om jeg finner det. Det at vanlige produkter som colgate tannkrem og o.b tamponger som man finner i butikken blir testet på dyr er ting som sjokkerer meg. Man tenker vanligvis ikke så mye over at den tannkremen man pusser tennene sine med har blitt til ved at noen har mishandlet et dyr for å teste om den kan brukes på mennesker. Samtidig som det er like skjeldent at man tenker på at den foundationen man tørker utover ansiktet inneholder mange konserveringsmidler og andre skumle stoffer som kan bidra til å gjøre huden usunn. Samme med vaskemidler og mat og andre ting. Nei, man har fremdeles ikke tatt skade av det, tenker kanskje noen, men skal man likevel ikke bry seg om hva det egentlig er man tilfører kroppen sin? Enkelte produktinnpakninger har en lang liste med skumle ingredienser som man vanligvis ikke skjønner bæret av. Jeg har ofte tenkt over dette og oppfattet det som litt rart at man ikke får vite hva disse stoffene egentlig er. Hvorfor ikke bruke allmenne navn på disse ingrediensene som alle forstår? Jeg hadde gjerne likt å visst hva det er all sminken min egentlig inneholder. Håper produktene blir bedre merket i framtiden og at alternative produkter blir lettere tilgjengelige i butikkene, slik at man slipper å dra på helsekosten for å få seg et trygt vaskemiddel.

Nyttig side om man vil vite hva som testes på dyr og ikke:
 http://www.dyretesting.no/forbruker/list…

… og mens det er kaldt ute så kan man sitte inne å spise hjemmebakte, nordnorske vi-feirer-at-sola-har-kommet-tilbake-solboller med rennende glasus og kokosmasse til 6 kr.

one. jeg har aldri forstått matte, men jeg er råflink til å huske tall, telefonnumre og diverste koder med tall. de sitter for alltid,men regnestykker er det verste jeg vet. jeg teller fortsatt på fingrene bak disken når jeg er på jobb og skal veksle til kundene. så ille er det.
two. jeg har bristet mitt ben, brukket venstre arm og  brukket den på nytt igjen noen år senere sånn at albuen knustes. jeg får det virkelig til. det komiske i det hele er at benet mitt ble bristet da jeg som treåring ble løpt ned av min egen hund.
three. jeg har bare hatt en kjæreste i mitt snart tjue år gamle liv.
four. jeg er rastløs og utålmodig. å vente er det verste jeg vet. jeg tar snarveier hele tiden, løper ofte hjem fra bussholdeplassen i stedet for å gå og sniker meg unna alt som tar lang tid. jeg har det alltid travelt. jeg tror det er derfor jeg aldri har hatt store problemer med kondistrening selv om det har gått lang tid siden sist jeg trente noe. derimot er jeg veldig klar over det, og prøver noen ganger å ta det litt med ro.
five. når jeg var liten var jeg medlem i en frimerkeklubb. jeg fikk pakker med frimerker hjem i posten.
six. jeg har alltid skrevet dagbok. tidligere var dagbøkene mine sånne skoledagbøker med datoer som man kunne skrive tekst under hver dag. det stod bare tull i dem, men jeg var sikkert bare en av få som virkelig orket å fylle ut de dagboksidene. senere skjemtes jeg sånn over dem at jeg brente dem i vedovnen.
seven. jeg er så voksen at jeg kan lage min egen fiskebolle i karrisaus-middag. den blir til og med ganske god.
eight. jeg leser avisen baklengs.
nine. england og frankrike er de eneste landene jeg har vært i utenfor skandinavia.

fritidsinteressa. eg har prøvd ut så mye, feila så mye, og funne ut at det her kanskje ikke va helt meg likevel. akkurat som resten av livet mitt, eg har kanskje sagt det før, men det handle mest bare om begynnelsa og slutta. take something from it and say goodbye. eg vet ikke om det har mest med meg sjøl å gjøre, når ting vare over en lengre periode pleie eg å være stolt over meg sjøl. eg har f.eks en venninne. ho har vært i mitt liv i syv år no og ho sende meg fremdeles kort når ho reise på impulstur til københavn. ingen venninne har vært så lenge i mitt liv, og ingen kommer til å ta like stor plass i mitt hjerte som ho. men det va fritidsinteressan. eg har vært innom mye. eg har skada meg mye. mange beinbrudd. eg har spilt fotball, eg har ridd på hesta, eg har gått på ski, eg har spilt håndball og eg har no begynt å danse. i blant får eg flashback og får løst til å spille fotball igjen. det va kanskje det eg likte best av alle fritidsinterssan eg har hatt. tru det eller ei. men fotballmijøet va ikke det miljøet som passa for meg. sånn va det. eg savne det av og til. sporten e i seg sjøl ikke så spennanes. man spring etter en ball. men alle reisan man va på, alle turneringan, alle de regnvåte fotballkampan kor man ble søkkvåt og kald på, men likevel va glad for fordi en koselig dame inviterte oss hjem til ho for å tørke oss og drikke kakao med krem. eg likte kanskje det sosiale. eg likte kanskje også det at når eg klarte å score et mål, når eg klarte å sparke en perfekt pasning, så følte eg at eg mestra nokka. eg har mange fine minna fra fotballen, det har eg. men eg måtte slutte med det og. det ble for høye krav når man ble eldre. man måtte være GOD, akkurat som utdanning. du må ha et talent for å fortsette. eg hadde sikkert klart det, men høyt press på fritidsinteressen din, det e ikke positivt. når du har en hobby, så skal du ha det gøy. høye krav og strenge trenera va ikke artig lenger. eg slutta. eller kanskje ble eg bare eldre?

de andre fritidsinteressan mine hadde ikke like stor rolle i livvet mitt. eg spilte håndball i et år. trenern sa eg va god på froskeskudd. altså, å hoppe høyt og skyte. eg huske det godt, for det va nokka som fikk meg til å føle meg flink i nokka. eg likte å spille ving. eg trur ikke eg e en person som ikke dug til å drive med sport. eg elske foreksempel å løpe. å like å løpe skal lønne seg i all mulig form for lagsport, og anna sport. men det e nokka med sportmiljøet som eg aldri følte eg fikk til å klaffe med livet mitt ellers. eg ble kanskje mer interessert i det kreative. eg vet ikke. det e så mye man ikke vet. og ridning, det dreiv eg med i et halvt år før eg ramla av og brekte venstre arm. da va det slutt. eg likte ikke å galoppere. eg likte heller ikke å hoppe hinder. eg likte ikke å renske hoven til den forbanna hesten som prøvde å sparke til meg, men eg las mange hestebøker på fritida med armen i gips. det va kanskje sånn eg ble så interessert i bøker. til slutt va det ski, det prøvde eg også ut. eg va aldri nokka god til det, men eg hadde madshus skøyteski som eg hadde mast meg til. eg skulle bli god på ski, og da måtte eg også ha gode ski som dem som gikk langrenn på tv. vel, ski va gøy, men eg va ikke så flink til å gå fort på ski. eg likte ikke å renne ned lange bakka. har aldri likt ting som går altfor fort. får meg til å føle at eg miste kontrollen. nei, eg va aldri flink til ski, selv om det e greit når man går på skitur med familien.

og no, no har eg begynt med dans. eg følte litt at den interessen måtte være nokka for meg. eg har lenge hatt løst til å lære meg å danse, og artig e det. det e jo det. men eg e ingen person som like å være på scene. eg like ikke å få for mye oppmerksomhet. det e sånn eg alltid har vært. litt i kulissan. dansing e veldig artig på trening. det e kanskje det artigste kurset eg har gått på, selv om eg kløne med trinnan. samtidig så e det litt dumt at eg ikke kjenne noen på kurset. man stille seg bare opp hver for seg og danser etter instruktøren. man blir ikke kjent med noen før timen e over. eg trur at for å trives med en interesse så må eg ha noen der eg kjenne. derfor står fremdeles fotballen høyt over fritidsinteressan eg har likt best. eg kjente noen på laget. eg hadde det fint. eg kjenne ingen som danse. det e ikke like gøy når det e sånn. eg har ingen venna som vil lære seg dans. kanskje blir eg kjent med noen fler etterhvert. kanskje. eg skal prøve. det e mye som spille inn på ka man velge å bruke fritida si på. det e vanskelig å begynne på ting aleina. eg har gjort det. eg har begynt å danse, det va det eg hadde løst til å gjøre, eg begynte aleina og eg har det egentlig helt fint. eg må kanskje bare gi det litt tid.

(eventuelt så e det kanskje ikke meininga at eg skal drive med alle de her fysiske hobbyan over lengre tid. kanskje e det bare meininga at eg skal skrive om alle opplevelsan mine, om alle begynnelsan og sluttan. å skrive det e det i hverfall det eneste eg noen gang har følt at virkelig har vært meg.)

For en uke siden kanskje, da jeg gikk hjem fra universitetet, så hele Trondheim ut som dette. Det var magisk. Jeg ble helt betatt. Alle trærne var dekket av snøkrystaller og det var tåke og stemningen var litt sånn… mystisk. Det ses kanskje ikke like godt på et mobilbilde, men det var virkelig pent. Og det kommer fra en som egentlig ikke liker vinteren (fordi den er kald).

Jeg har endelig fått hengt opp en sånn på postkassen vår. Jeg har aldri likt upersonlig reklame som bugner over i postkassen(heller tom postkasse enn å møte en full av søppel!), og nå har jeg endelig satt en stopper for det. Tidligere har vi tatt vare på reklamen fordi det pleier å komme nyttige tilbudsbrosjyrer fra matbutikkene i nærområdet, men nå fant jeg plutselig ut at det ikke lenger er nødvendig å få masse idiotisk søppel fra princess og ikea fordi man kan abbonere på tilbudskatalogene og få dem  på mail i stedet. Har lenge plaget meg over at en hylle i skapet vårt alltid blir full av reklamesøppel, i tillegg til at det ikke er bra for miljøet å printe opp alle disse brosjyrene man egentlig ikke bryr seg om. Så, i dag føler jeg at jeg har gjort noe bra for verden. Små ting i hverdagen er riktig fint.

Og hvis det er flere som tar vare på reklamen kun på grunn av mattilbudene så finner man også de samme tilbudene her: http://hverdagskupp.no/